Vingetrening av stående fuglehunder

Trening av stående fuglehunder med hjelp av vinge er ikke et nytt fenomen. Metoden har vært i bruk lenge, framfor alt for å påvise standinstinktet hos små valper. Allerede 4 - 6 uker gamle vil de kunne ta stand på en rypevinge, forutsatt at forholdene ligger til rette for dette. I denne artikkelserien vil vi belyse noen aspekter ved vingetreningen som kan være til hjelp ved dressur av både unge valper og eldre hunder.

Ingen treningsmetode på ”kunstige” objekter, så som vinge, duer i utkastemaskiner osv., kan erstatte trening på vill hønsefugl under jaktlige forhold, men kan være til hjelp ved innøving av detaljer i den store helheten. Vingetrening er en artig treningsform siden man kan oppleve raske framskritt hos de unge hundene. Likevel må det i utgangspunktet advares mot overdreven vingetrening, da dette blant annet kan resultere i for sterk betoning av synsinntrykk under jakten på ”ekte” vilt.

Hvorfor vingetrening:
a) befeste standinstinktet
-dette både hos valper og voksne hunder
b) innøvelse av frisk reising
-den første øvelsen på valper etter at de begynner å stå for vingen
-kan også med fordel prøves på hunder som i ung alder er ”trege” i reisningen på grunn av arv eller feilaktig (for hard) dressur i fugl.
c) forme hundens ”stil” i standen
- valper er mest motakelige for skulpturering
d) forberedende for jaktsituasjoner
-dette er den mest avanserte - og kanskje minst nødvendige - form for vingetrening. Hunden står, reiser og er rolig i ”oppflukt” og skudd.

Befeste standinstinktet!
Dette er vingetreningens viktigste, og opprinnelige funksjon; nemlig initiering av standegenskapen. Man kan prinsipielt begynne med denne form for trening allerede når valpen har blitt trygg i sine nye omgivelser, men egentlig burde det ikke være behov for dette før den har blitt minst 3 – kanskje helst 4 måneder gammel. (Starter man for tidlig er det viss risiko for ”overtrening”.) Husk at vingetreningen bare er ”forberedende”, derfor bør man planlegge denne treningen opp mot forventet debut på ”ekte” fugl, slik at man kanskje trener med vinge totalt ca 1 – 1,5 mnd før introduksjon på viltet.

Valper tar som regel tidlig stand for vinge. Denne er ca 8 uker gammel og står intenst

Metoden er også bra for unghunder som på jakt ”trykker” opp fuglen, og derfor oppleves som litt løse, eller krypende i standen. Gjennom endel vingetrening, sammen med noe stemmebruk, vil slike kasus ganske raskt fungere utmerket også på jakten, spesielt om problemet er av enklere kaliber. Ofte vil disse hundene i begynnelsen av vingetreningen ”smyge” seg fram mot vingen (etter en initial ”stand”), til tross for at den ligger stille på bakken.

Det man trenger av utstyr er ei lett stang, f.eks. ei fluestang med tynn (ca.3 m lang) line og en (rype)vinge fastsurret i enden av lina. Ei 9-fots stang gir deg en viss radie, samtidig som du har full kontroll på vingen. Finn et sted der man kan trene uten distraksjoner, en plen eller fotballbane er perfekt for de første øvelsene. Fordelen med kort gress er at hunden kan se vingen, for i begynnelsen er det synintrykket som utløser standinstinktet. Man holder valpen i halsbåndet, slenger ut vingen og får kontroll på den med hjelp av stanga. Så slipper man hunden, de fleste vil ruse rett på for å ”ta” vingen. Her er det viktig å være alert, vingen skal rykkes opp i lufta like før hvalpen tar den – man simulerer her en slags støkkesituason, og ”bestraffningen” skjer bare gjennom at den ikke får ”fange” vingen.

Om du trener en unghund, som smyger på vingen, så korrigerer du hunden dessuten med hjelp av stemme, - ellers likt en valp. Det er viktig at nykket er så raskt, og har en slik retning at hunden ikke rekker å følge vingen med øynene. Når vingen så er borte, vil den snuse og bli ivrig på ”oppfluktstedet”. Mens den leter her, kan man senke stanga slik at vingen legges ned utenfor hundens observasjonsfelt. Før eller senere, gjerne med hjelp av deg som eier, vil den løse ut fra den gamle vitringen og begynne å lete etter vingen på nytt. Når den så nærmer seg vingen igjen, gjør da en liten bevegelse med stangspissen slik at vingen rører seg litt, den blir da oppmerksom ifall den ser dette, og vil enten begynne å krype, eller den ruser fram uten antydning til stand. Om den ruser fram, rykk da vingen unna pånytt og repeter øvningen som beskrevet. I denne sammenheng bør det påpekes at treningen ikke for pågå lengre enn høyst 5- 10 minutter, og heller ikke oftere enn 2 – 3 ganger i uka. Dette gjelder alle øvninger med vinge.

Vær oppmerksom på symptom på feilaktig eller for mye vingetrening:
- valpen lærer seg å se vingen når du rykker den unna, og beinflyr i full ekstase, til tross for mange øvelser, uten tendens til stand. Avbryt da denne form for trening, og finn et sted der vegetasjonen er høyere (brakkmark, skogseng, myr), og tren gjerne i skumringen - da det blir litt vanskeligere for hunden å se vingen like godt, den blir nødt til å stole på nesen sin.
-valpen begynner å smyge på alt den ”tror” er vinge. Avbryt øyeblikkelig treningen på vinge! Fortsatt vingetrening på en slik valp er direkte ødeleggende. Vær oppmerksom på at slike individer dessuten ofte kan bli forsiktige reisere, det er derfor ekstra viktig å trene inn en reisingsordre, men dog med andre metoder.

Så snart valpen aksepterer visse forstyrrelser i standen, kan man begynne å forme dens standpositur. Denne unghunden har gjennomgått såkalt skulpturering i begrenset omfatning. Fordelen med dette er ikke bare knyttet til hundens måte å stå på, hvalpen lærer seg dessuten å være konsentrert i sin fokus på viltet
Økning av vanskelighetsgrad:
Så fort valpen står for vingen, begynn å prate litt, rør på deg selv rundt ”standen”, gi meget små nøkk i vingen (via stanga) slik at den rører seg såvidt, gå fram til valpen og klapp den, gå rundt vingen, etc, etc. Om valpen viser tendens til å angripe/smyge, rykk unna vingen som eneste betraffning. Når så dette er på plass og den står sikkert for vingen tross distraksjoner, skal vår firbente venn lære seg å lete med hjelp av luktesansen. Da er det på tide å finne en annen arena for treningen, gjerne ei eng med gammelt, halvhøyt gress, myrmark eller et annet underlag som ”kamuflerer” vingen. Vær nøye med at du observerer eksakt hvor vingen ligger, slik at du kan rykke den unna i tilfelle hvalpen kommer for nær. Ganske snart har du et prospekt som står fast for lukten av vingen, og du må nå forberede deg selv til neste fase av vingetreningen, som også kanskje er den aller viktigste,  - nemlig innøvning av frisk reising!