Landbruksdepartementet har vedtatt en forskrift hvor det innføres totalt aktivitetsforbud for kuperte hunder. I praksis i Norge i dag gjelder dette enkelte importerte breton. Dette er en tilstramming av den tidligere ordningen hvor det bare var utstillingsforbud. Forbudet gjelder ikke hunder som har naturlig kort hale. Les forskriften her

Her finner du vinterens jaktprøveresultater så langt som AR har mottatt disse fra arrangører, distriktskontakter og deltagere. Har du hørt om resultater som ikke står her, så ta kontakt med webansvarlig slik at vi får lagt ut disse.

Last ned filen her

Her finner du klubbens avlsplan. Den er nå korrigert for forandringer i HD / HQ - avlsverdier

Last ned filen her

I denne artikkelen vil du finne tips og råd om dressur av hund. I første omgang vil vi legge opp et opplegg for apporttrening fram mot en ferdig apportør. Ved å følge opplegget uke for uke med din breton, kan du i løpet av disse ukene få en ferdig apportør!

Uke 1 - Bakgrunn for å kunne starte på et apportkurs og opplegget for gjennomføring:

APPORT
En stående fuglehund har en rekke iboende egenskaper som gjør den til jakthund. Men for å bli en hund som det er enkelt å jakte med må hunden lære seg noen ferdigheter som den ikke gjør av egen fri vilje. Av disse er apport kanskje den viktigste, men også den mest krevende både for hund og dressør.

Apport betyr hent, og på jakt ønsker man at hunden på denne ordren finner og bringer til føreren skadet eller død fugl.

Før man starter med apporttreninga må hunden kunne en del grunnelementer i dressur:
- Lineføring: Hunden skal kunne gå pent ved førers venstre kne.
- Sitt: Hunden skal på ordre sette seg og under provokasjon bli sittende til fri-ordre gis.
- Innkalling: Hunden skal på ordre la seg kalle inn.

Disse dressurelementene er det fornuftig å repetere daglig i en uke før man starter på apportterninga.
I tillegg bør hver treningsbolk starte med disse øvelsene, de er med på å etablere kontakten mellom hund og eier, samt at hunden får en ”mykere” overgang til apporttreningen.

Apporttreninga tar 2 til 3 måneder. Kurskveldene blir bare en opplæring og instruksjon av eieren, det er den daglige treninga som gir framgang og gjør hunden til apportør. Sett av ca. 10 minutter 1 eller helst 2 ganger om dagen i denne perioden. Det er av stor betydning at man under dresseringen klarer å styre sitt temperament. Man må være helt innstilt på ikke å bli sint eller hissig! Hardhendt behandling av hunden og synlig irritasjon eller sinne kan etablere ”uoverkommelige” hinder som det vil ta lang tid og overvinne.

Dressurprogrammet har følgende øvelser:

1. Hunden skal sitte med førerens hanskekledde hånd i kjeften.
2. Hunden skal sitte med apportbukken i kjeften og avlevere på kommando.
3. Hunden bærer apportbukken.
4. Hunden griper apportbukken.
5. Hunden griper apportbukken på noe avstand.
6. Hunden griper apportbukken fra bakken.
7. Hunden påført line henter apportbukken på noe avstand og bringer den til fører.
8. Hunden apporterer fugl på ordre.

Hver øvelse er basert på den foregående, og selv om den enkelte øvelse kan virke unødvendig bygger de på hverandre og har mye å si for sluttresultatet.
Det legges opp til 10 minutter trening 1 eller helst 2 ganger daglig, med en ny øvelse i uka.
Første uka skal man altså drive generell dressur av hunden med spesiell vekt på lineføring, sitt og innkalling.

Uke 2 - Hunden skal lære seg å holde førers hanskekledde høyre hånd i munnen.
Hunden gis ordren sitt, og sitter koblet på førers venstre side med kobbelet hengende løst. Fører griper med venstre hånd over hundens snutparti og presser hundens lepper mot tennene. Dette vil være smertefullt for hunden, og hunden åpner kjeften. Fører kommanderer ”apport” og legger sin hanskekledde høyre hånd inn i den ytre del av kjeften på hunden.

Det er avgjørende at smerten / trykket mot hundens lepper opphører straks den hanskekledde hånden er på plass i kjeften.

Med den høyre hanskekledde hånd i kjeften på hunden, føres venstre hånd bak nakken på hunden. Dette for å kunne gi ros ved å  stryke hunden over hodet samt å korrigere / holde fast hunden dersom den rykker hodet tilbake.

Forsøk å la hunden tåle denne situasjonen i 10 sekunder før man sier ”TAAAK”. Dette tidsrommet økes etter hvert, og hunden skal kunne ha den hanskekledde hånden i munnen i 1 minutt før vi går videre ti neste øvelse.
Det er viktig at hunden gis ros straks den oppfører seg som vi ønsker og korrigeres straks den ikke gjør det.

Øvelsen har til hensikt å gjøre hunden i stand til å tåle å ha noe i kjeften samt å redusere sjansen for at hunden starter med ”forlegenhetstygging” på apportobjektet. Videre får man inn de ordrene og ordene som vil bli benyttet under hele innlæringsprosessen: Apport, sitt og takk.

Uke 3 - Hunden skal sitte med apportbukken i kjeften og avlevere på kommando.
Hunden sitter i utgangspunktet på samme måte som under øvelse 1. Hunden tvinges til å åpne kjeften på samme måte som under øvelse 1 med kommandoen apport, og apportbukken legges inn kjeften på

Husk at ubehaget fra presset mot tennene må opphøre straks hunden åpner kjeften og apportbukken er på plass! Etter hvert vil hunden åpne kjeften når apportbukken settes mot underkjevetennene
Venstrehånden holdes bak nakken på hunden for å hindre at den vrir seg unna og for å kunne klappe den når den skal ha ros.

Høyre hånd holdes under underkjeven for å hindre at hunden slipper apportbukken. Etter hvert skal man forsøke å trekke høyre hånd unna, men med den korrigere lynraskt dersom hunden skal til å slippe bukken samtidig som man med myndig stemme sier apport.
Når hunden har hatt apportbukken i kjeften i 10 sekunder sier man takk og tar ut bukken.

Tidsintervallet økes gradvis. Under innlæringa av dette skal man provosere hunden med å klappe hunden på hodet, bevege hendene over apportbukken og lignende. Til slutt skal du kunne holde hendene på bukken i 30 sekunder, fjerne hendene og hunden skal fortsatt sitte med bukken på plass. Gjenta dette noen ganger før du sier takk og hunden avleverer apportbukken. Dette for at hunden skal forstå at den bare på kommando skal slippe apportobjektet.

Husk å være rask med ros og ris, raske og presise korrigeringer gjør det lettere for hunden å forstå hva vi vil.

Svikter hunden, så ikke bli sint! Gå tilbake til forrige øvelse, for så å prøve igjen, evt. ta en pause. Prøv alltid å avslutte med en situasjon hvor hunden har mestret oppgaven tidligere.

Uke 4 - Hunden skal bære apportbukken
Hunden sitter koblet med apportbukken i kjeften. Beveg deg baklengs fra hunden med kobbelet i venstre hånd og høyre hånd under underkjeven slik at du raskt kan korrigere feil. Fører får med seg hunden uten at denne mister apportbukken. For å hindre at hunden spytter ut bukken når den beveger seg mot føreren, korrigerer man med høyre hånd samtidig som man drar hunden forsiktig med seg.
Feller bukken ut så start på nytt – ikke bli sint!
Gjenta dette til hunden bærer bukken. Husk at hunden skal sette seg på plass med bukken i kjeften når den kommer inn til deg, og avlevering skjer bare på kommandoen takk. Altså: Hunden kommer til deg, setter seg og avleverer på kommando.

Uke 5 - Hunden griper apportbukken.
Hunden sitter i utgangsstilling som under øvelse 1; sittende ved førers venstre fot med kobbelet hengende. Apportbukken ligger i høyre hånd nært hundens underkjeve. Venstre hånd holdes over hundens lepper ovenfra. På kommandoen apport åpner hunden kjeften, og man skyver forsiktig hundens hode framover samtidig som man lar apportbukken trille i inn i den åpne kjeften. Dersom hunden ikke åpner kjeften, så presser man fingrene mot leppene.
Hunden må lære at leppetrykket unngås bare ved at den strekker hodet fram mot bukken. Det er bare de første gangene at man hjelper hunden ved å la bukken trille inn i kjeften på hunden. Gradvis går man over til å la hunden måtte strekke seg etter bukken selv. Straks hunden gjør noe positivt må ubehaget opphøre, og man må gi ros. Her er det hvor raskt og presist fører klarer å gi tilbakemelding til hunden som avgjør suksessen i øvelsen. Raske korigereinger er viktig, og ubehaget må opphøre straks hunden gjør noe positivt og erstattes med ros.
Husk ditt eget temperament, og at hunden ikke nekter av egen vilje, men av usikkerhet.

Uke 6 - Hunden griper apportbukken på noe avstand
Utgangsstilling som under øvelse 1. Bukken holdes i høyre hånd noen cm fra hunden, og denne avstanden økes gradvis til 1 meter. Dersom hunden ikke nærmer seg bukken selv kan man dra hunden forsiktig i kobbelet mot apportbukken på ordren apport. Gi ros straks hunden viser vilje til å bevege seg mot bukken!
Etter hvert som man øker avstanden senkes bukken slik at nærmer seg bakken. Hver gang hunden går fram for å hente bukken skal den ha ros, og den bør bære bukken en tid før den setter seg og avleverer korrekt.
Press ikke hunden for lenge. Skulle den nekte så ikke bli sint, men heller gå tilbake til en enklere øvelse som den mestrer før du prøver igjen.

Uke 7 - Hunden griper apportbukken fra bakken
Når hunden flere ganger har hentet bukken når den holdes like over bakken av fører, legger man bukken på bakken med den ene enden mens man holder i den andre enden. Når hunden henter bukken i denne stillingen, legger man bukken helt ned og berører så vidt bukken med ei hånd. Gradvis fjerner man hånda fra apportbukken.
Husk at hunden også nå skal sitte med bukken i kjeften inntil fører sier takk og bukken avleveres.
Skulle hunden mislykkes, så går man tilbake til de tidligere øvelsene og kjører igjennom disse før man prøver på nytt.

Uke 8 - Hunden påført line henter apportbukken på noe avstand og bringer den til fører.
Utgangsstilling som øvelse 1, men hunden går med line. Appportbukken legges noen meter fram slik at hunden ser hvor den ligger. Fører venter litt, og på ordre apport går fører og hund sammen fram mot bukken. Når hunden bøyer seg ned for å ta opp bukken, går fører noen skritt tilbake slik at hunden må bevege seg mot fører for å få avlevert apportbukken korrekt.
Etter hvert blir ikke fører med hunden helt fram til bukken, men korter gradvis ned på den avstanden han går fram. Vær raus med rosen når hunden lykkes!
Alternativt kan man her kaste ut bukken, noe som kan gjøre det mer spennende å springe dit for hunden.
Når hunden etter hvert behersker dette, kan man gjerne la hunden apportere på forskjellig steder.

Uke - 9 Hunden apporterer fugl på ordre
Når hunden skal lære å apportere fugl, går man fram på samme måte. Gå igjennom alle øvelsene, og apportobjektet er da en tørket eller tint fugl.
Rypa legges først så hunden ser den, videre kan man gjemme den slik at hunden må søke for å finne den.

Trening av stående fuglehunder med hjelp av vinge er ikke et nytt fenomen. Metoden har vært i bruk lenge, framfor alt for å påvise standinstinktet hos små valper. Allerede 4 - 6 uker gamle vil de kunne ta stand på en rypevinge, forutsatt at forholdene ligger til rette for dette. I denne artikkelserien vil vi belyse noen aspekter ved vingetreningen som kan være til hjelp ved dressur av både unge valper og eldre hunder.

Ingen treningsmetode på ”kunstige” objekter, så som vinge, duer i utkastemaskiner osv., kan erstatte trening på vill hønsefugl under jaktlige forhold, men kan være til hjelp ved innøving av detaljer i den store helheten. Vingetrening er en artig treningsform siden man kan oppleve raske framskritt hos de unge hundene. Likevel må det i utgangspunktet advares mot overdreven vingetrening, da dette blant annet kan resultere i for sterk betoning av synsinntrykk under jakten på ”ekte” vilt.

Hvorfor vingetrening:
a) befeste standinstinktet
-dette både hos valper og voksne hunder
b) innøvelse av frisk reising
-den første øvelsen på valper etter at de begynner å stå for vingen
-kan også med fordel prøves på hunder som i ung alder er ”trege” i reisningen på grunn av arv eller feilaktig (for hard) dressur i fugl.
c) forme hundens ”stil” i standen
- valper er mest motakelige for skulpturering
d) forberedende for jaktsituasjoner
-dette er den mest avanserte - og kanskje minst nødvendige - form for vingetrening. Hunden står, reiser og er rolig i ”oppflukt” og skudd.

Befeste standinstinktet!
Dette er vingetreningens viktigste, og opprinnelige funksjon; nemlig initiering av standegenskapen. Man kan prinsipielt begynne med denne form for trening allerede når valpen har blitt trygg i sine nye omgivelser, men egentlig burde det ikke være behov for dette før den har blitt minst 3 – kanskje helst 4 måneder gammel. (Starter man for tidlig er det viss risiko for ”overtrening”.) Husk at vingetreningen bare er ”forberedende”, derfor bør man planlegge denne treningen opp mot forventet debut på ”ekte” fugl, slik at man kanskje trener med vinge totalt ca 1 – 1,5 mnd før introduksjon på viltet.

Valper tar som regel tidlig stand for vinge. Denne er ca 8 uker gammel og står intenst

Metoden er også bra for unghunder som på jakt ”trykker” opp fuglen, og derfor oppleves som litt løse, eller krypende i standen. Gjennom endel vingetrening, sammen med noe stemmebruk, vil slike kasus ganske raskt fungere utmerket også på jakten, spesielt om problemet er av enklere kaliber. Ofte vil disse hundene i begynnelsen av vingetreningen ”smyge” seg fram mot vingen (etter en initial ”stand”), til tross for at den ligger stille på bakken.

Det man trenger av utstyr er ei lett stang, f.eks. ei fluestang med tynn (ca.3 m lang) line og en (rype)vinge fastsurret i enden av lina. Ei 9-fots stang gir deg en viss radie, samtidig som du har full kontroll på vingen. Finn et sted der man kan trene uten distraksjoner, en plen eller fotballbane er perfekt for de første øvelsene. Fordelen med kort gress er at hunden kan se vingen, for i begynnelsen er det synintrykket som utløser standinstinktet. Man holder valpen i halsbåndet, slenger ut vingen og får kontroll på den med hjelp av stanga. Så slipper man hunden, de fleste vil ruse rett på for å ”ta” vingen. Her er det viktig å være alert, vingen skal rykkes opp i lufta like før hvalpen tar den – man simulerer her en slags støkkesituason, og ”bestraffningen” skjer bare gjennom at den ikke får ”fange” vingen.

Om du trener en unghund, som smyger på vingen, så korrigerer du hunden dessuten med hjelp av stemme, - ellers likt en valp. Det er viktig at nykket er så raskt, og har en slik retning at hunden ikke rekker å følge vingen med øynene. Når vingen så er borte, vil den snuse og bli ivrig på ”oppfluktstedet”. Mens den leter her, kan man senke stanga slik at vingen legges ned utenfor hundens observasjonsfelt. Før eller senere, gjerne med hjelp av deg som eier, vil den løse ut fra den gamle vitringen og begynne å lete etter vingen på nytt. Når den så nærmer seg vingen igjen, gjør da en liten bevegelse med stangspissen slik at vingen rører seg litt, den blir da oppmerksom ifall den ser dette, og vil enten begynne å krype, eller den ruser fram uten antydning til stand. Om den ruser fram, rykk da vingen unna pånytt og repeter øvningen som beskrevet. I denne sammenheng bør det påpekes at treningen ikke for pågå lengre enn høyst 5- 10 minutter, og heller ikke oftere enn 2 – 3 ganger i uka. Dette gjelder alle øvninger med vinge.

Vær oppmerksom på symptom på feilaktig eller for mye vingetrening:
- valpen lærer seg å se vingen når du rykker den unna, og beinflyr i full ekstase, til tross for mange øvelser, uten tendens til stand. Avbryt da denne form for trening, og finn et sted der vegetasjonen er høyere (brakkmark, skogseng, myr), og tren gjerne i skumringen - da det blir litt vanskeligere for hunden å se vingen like godt, den blir nødt til å stole på nesen sin.
-valpen begynner å smyge på alt den ”tror” er vinge. Avbryt øyeblikkelig treningen på vinge! Fortsatt vingetrening på en slik valp er direkte ødeleggende. Vær oppmerksom på at slike individer dessuten ofte kan bli forsiktige reisere, det er derfor ekstra viktig å trene inn en reisingsordre, men dog med andre metoder.

Så snart valpen aksepterer visse forstyrrelser i standen, kan man begynne å forme dens standpositur. Denne unghunden har gjennomgått såkalt skulpturering i begrenset omfatning. Fordelen med dette er ikke bare knyttet til hundens måte å stå på, hvalpen lærer seg dessuten å være konsentrert i sin fokus på viltet
Økning av vanskelighetsgrad:
Så fort valpen står for vingen, begynn å prate litt, rør på deg selv rundt ”standen”, gi meget små nøkk i vingen (via stanga) slik at den rører seg såvidt, gå fram til valpen og klapp den, gå rundt vingen, etc, etc. Om valpen viser tendens til å angripe/smyge, rykk unna vingen som eneste betraffning. Når så dette er på plass og den står sikkert for vingen tross distraksjoner, skal vår firbente venn lære seg å lete med hjelp av luktesansen. Da er det på tide å finne en annen arena for treningen, gjerne ei eng med gammelt, halvhøyt gress, myrmark eller et annet underlag som ”kamuflerer” vingen. Vær nøye med at du observerer eksakt hvor vingen ligger, slik at du kan rykke den unna i tilfelle hvalpen kommer for nær. Ganske snart har du et prospekt som står fast for lukten av vingen, og du må nå forberede deg selv til neste fase av vingetreningen, som også kanskje er den aller viktigste,  - nemlig innøvning av frisk reising!

Langvads Opus til Hans Anton og Tove Naper fikk 2. BIS på fellesutstillingen på Ekeberg i Oslo 5. mai. Hele 34 Breton var påmeldt til denne stormønstringen av fuglehunder i Sør-Norge. Vigdis Nymark dømte i Bretonringen og hun gjorde en utmerket jobb med et sikkert blikk for riktig type og for uønskede detaljer.

Opus og Hans Anton Naper i midten.

Mange gode hunder, men som vanlig var det noen som skilte seg ut. Opus vet vi fra før er en flott type. Dette er andre gang han går til topps i Bretonringen og er med helt i toppen i BIG-finalen. Brufjordens Frekk og Brufjordens Tinka, to kullsøsken etter Xalou og Liza til Svein Hjelle ga Opus sterk konkurranse. En nydelig tispe. Ellers var det som vanlig mange gode hannhunder. Noen av de beste bak Opus og Frekk var: Staurins Eddy, Opphaugens Santo. Hyggelig at også årets (01) utstillingshund Helmershaugens Ottar hadde funnet veien til Ekebergsletta.

NBKs vinterprøve ble arrangert for 6.gang i Ålen.

Vi er nå klare for en oppsummering av årets vinterprøve i Ålen. Tidlig i januar var VK-partiet fulltegnet og det samme skjedde med de fem kvalitetspartiene i månedsskiftet februar / mars.
Dermed måtte vi ut og skaffe flere terreng i området. Dette er vanskelig når vi er kommet inn i tiden for båndtvang. Det ble til sist 14 partier over to dager med til sammen 202 starter.
Vår egen rase stilte med 72 starter som er ny rekord på en enkelt prøve.

Årstiden tatt i betraktning med dårlige grusveier og en del råtten snø , mener vi i prøveledelsen at årets arrangement kan føye seg inn i rekken som meget vellykket.

NBK må nu ta stilling til om vår prøve skal vokse i volum da dette kan forringe kvaliteten på vårt arrangement. Etter etterspørselen dette året å dømme ser det ut til at vi kan komme opp mot 20 partier dersom vi skal tilfredsstille den enorme etterspørselen. Det er også et kapasitetsproblem når det gjelder innkvartering i dalføret , og årets jegermiddag med 80 deltakere er på grensen av hva fjellstua kan servere.

Så kommer de tørre tall :
195 starter, derav 72 Breton fordelte seg slik.

VK :  20 starter (  8 stk Breton )
AK :  102 starter ( 43 stk Breton )
UK :  73 starter ( 21 stk Breton )

56 premieringer som gir en premieprosent på 29 ( Breton 28 % )

Premier til Breton:
1.VK – 2.VK – 3.VK – 1 x 1.AK – 6 x 2.AK – 7 x 3.AK – 2 x 1.UK – 1 x 2.UK
( Se også resultatservice)

Og til de som ikke var så heldige og komme på listene denne gang.
Kom tilbake neste år for da trur vi at føglan blir my sniller.

Prøveleder
Gunn Jenssen

Tim med eier og fører Tor Eivind Båtnes leverte nok en topprestasjon med å vinne Oddvar Moes minneløp. Under finner du referat sakset fra Tromsø FHKs nettsider.








Tim og Tor Eivind Båtnes

Etter en knallhard VK-finale søndag gikk B. Tim og Tor Eivind Båtnes seirende ut. Tim fikk også sin etterlengtede CACIT. Finalepartiet med 12 hunder gikk på Larseng under perfekte forhold og i et terreng som var tett besatt med fugl.
-Vi har sjelden sett et så sterkt finaleparti, var dommere Mikal Stenhaug og Tore Mordal‘s konklusjon etter endt dag. Så godt som alle hundene maktet å ta vare på mulighetene sine, og dem var det mange av. Bare to av slippene var uten fugl.

1.VK m/Cacit B Tim. Tor Edvind Båtnes
2.VK KV Gappo. Karina Kolflaath
3.VK KV Raissa. Agneta Bjørn
4.VK IS Skierri. Jan Riise Pedersen
5.VK P Sally. Wiggo Ditlevsen
6.VK P Trutt. Svein Anton Andresen.