Vi fuglehundfolk har en tendens til å tilbringe store deler av året uvirksomme med å vente. Vente på høsten og jakta neste år, vente på at valpen skal bli gammel nok til å dresseres osv. Slik bør det selvfølgelig ikke være.  Selv om vi er sent på høsten så er det fremdeles jakttid, både rype og skogsfugl kan jaktes og dressur kan drives året rundt. Og når båndtvangen innføres den 1.april så er treningen og samværet med våre firebeinte minst like viktig. Om vi ikke er helt fornøyd med det som har skjedd denne høsten, så er det nå vi bør intensivere treningen om vi skal lykkes neste høst. 

Miljø er et sammensatt produkt som innbefatter boforhold, treningsmuligheter, kjærlighet, lek og daglig omgang med hunden.

Grunndressur er et middel til å lære hunden basisferdigheter som sitt, ligg, på plass osv. I tillegg er det et ypperlig middel til å befeste lederskap og skape kontakt og samarbeid.

Jaktdressur foregår ute i terrenget og tar sikte på å videreutvikle og kultivere de nedarvede anlegg.

Målet for vår trening bør vi ha klart for oss. For de fleste er målet en god jakthund som også fungerer godt i familien. Andre har som mål å lykkes på jaktprøver og har store ambisjoner på sin hunds vegne.

En jakthunds maksimale suksess begrenses av dens arveanlegg og det er noe vi må leve med. Men at vi selv i tillegg skal skape ytterlige begrensninger gjennom dårlig miljø og mangel på grunndressur burde være unødvendig.

Miljøet er det fundament vi skal bygge videre på og er en faktor jeg tror vi vektlegger for lite. Hvordan oppfører jeg og familien oss til daglig sett med hundens øyne. Er jeg en god flokkleder som tar initiativ, inviterer jeg til kontakt og samarbeid. Setter jeg klare grenser, og ikke minst reagerer jeg raskt ved overtramp?

Grunndressuren har større forutsetning for å lykkes jo bedre miljø vi skaper rundt oss. God grunndressur er igjen av vital betydning og en forutsetning for å lykkes med jaktdressuren. Her kommer behovet for en plan og systematikk inn i treningen, regelmessige korte økter (helst daglig) som avsluttes med øvelser som gir hunden mestringsopplevelse. Her er kvalitet langt viktigere en kvantitet. I tillegg bør vi ha progresjon i treningen, øvelsene må ettervert mestres under økende provokasjon og med flere hunder og andre distraksjoner tilstede.

Målet vi har satt oss bør være rettesnor hele tiden, det skal inspirere oss til fortsatt trening i perioder det går tungt. Hvor ofte legger vi ikke lista lavere underveis og korrigerer målet. Hvem har ikke hørt replikken ”ja jeg er fornøyd bare bikkja står jeg”. Var det ikke denne gangen vi hadde bestemt oss for virkelig å lykkes?

Så står vi der da en septemberdag med høy himmel over et rødmende høstfjell med sekk, børse og hund med forventningens sitrende kribling gjennom kroppen. Sannhetens øyeblikk innhenter oss, nå får vi svaret på om grunnmuren er solid nok. Er grunnmuren (les miljø og grunndressur) bygget på håp og tro isteden for systematisk arbeid kan fallhøyden bli stor og frustrasjon og ergrelse kan fort formørke den uka som var ment som årets høydepunkt. Og det vil vi vel ikke?