Det er mye å tenke på når det kommer en valp i hus, og det er enormt med informasjon tilgjengelig.
Jeg bruker alltid å si at man skal være selektiv med hva man velger å ta i bruk, det gjelder denne artikkelen også. Hver hund er individuell, slik som oss mennesker. Det som fungerer for naboen, vennen, ja til og med de som har kullsøsken trenger ikke nødvendigvis å virke for deg.

Den første tiden.
Før valpen kommer i hus er det lurt å ta en diskusjon med de som skal være omsorgspersoner om hvordan dere skal gjøre det sammen. Hvilke regler gjelder for dere? For eksempel, skal hunden få lov til å ligge i sofaen, eller skal den kanskje ha en fast plass? Dere bør også avtale hvilke kommando ord dere skal bruke, slik at det blir likt uansett hvem som trener eller gir kommando. Utstyr som valpebur, mat og vannskål, halsbånd, kobbel og godbiter må være klart før valpen kommer.

Når valpen endelig kommer i hus er det mye den skal lære. Den har vært vandt med flokkdynamikken i valpekassen, men skal nå lære seg å leve med den nye flokken, og reglene de har. Den skal lære å tisse ute, og den treningen starter allerede første dag.

Valper har ikke kontroll på blæren i starten, og må luftes etter lek, foring, når den våkner og før den legger seg. Her må vi være oppmerksom. Du kan si tisse/do/o.s.v når den gjør ifra seg og rose masse når den er ferdig så den forbinder handlingen med noe positivt, slik at den ønsker å gjøre det flere ganger. Om uhell skulle skje inne så er det ikke noe vits i å korrigere valpen, det kan i verste fall gjøre valpen redd, og gjøre det til noe negativt slik at den begynner å gjemme seg for å gjøre fra seg inne.

Å etablere rutiner for dag og kveld kan være lurt. Da vet valpen hva som skal skje når den kjenner igjen gjentagende hendelser. Valpen får mosjon i form av lek og/eller tur før det er kveld, så valpen er sliten når den skal sove, da faller valpen til ro raskere. Unngå glatte gulv under lek, valper kan skade/strekke seg lettere.

Når det kommer til mat så anbefales det å fortsette med fôret den fikk av oppdretteren. Valpens mage er ømfintlig og vi skal være forsiktig med brå overganger på fôrtype. Pass på at valpen får valpefôr! Valpefôr inneholder viktige næringsstoffer den trenger i sin utvikling som «voksenfôr» ikke har.
Er du usikker, så snakk med oppdretter, eller en fagperson.

Den første perioden er gjerne den vi kaller ‘lederpreging’. Lederskap har blitt et negativt ladet ord for noen, men lederskap er gjensidig tillit til hverandre. Du skal være en rettferdig og omsorgsfull flokkleder som hunden føler seg trygg på.
Den er moden for mye nye inntrykk, og det er ditt ansvar å sosialisere valpen så godt som mulig. Når jeg skriver sosialisering så tenker nok flere at valpen skal få hilse på så mange hunder som mulig og den skal få leke med alle, men jeg mener alle påvirkninger valpen møter som former dens utvikling.
Før den er vaksinert (12 uker) er den utsatt for sykdommer, så du må begrense kontakten den har med andre hunder, men det betyr ikke at valpen skal isoleres.
Ta med valpen ut på tur slik at den blir vandt med nabolaget, lyder, forskjellige steder, underlag, vær og vind, biler, og møt forskjellige mennesker. La den bli kjent med det miljøet den skal være i. En tur i marka er kjempegod stimuli, med forskjellig type underlag, lyder og lukter. Gjør valpen vandt til å bli håndtert, kloklipp, pelsstell og så videre.

Begrens inntrykkene valpen får i starten. Du trenger ikke starte sosialiseringen nedover Karl Johan.
Kontroller miljøet rundt valpen, så langt det lar seg gjøre. Oppstår en situasjon du ikke har kontroll på, som kan gjøre valpen utrygg, som for eksempel en brå lyd som et bilhorn, eller en syklist som kommer brått på så vær bevisst på egen holdning. Opptre selvsikkert slik at du ikke er med å forsterke situasjonen. Om valpen begynner å klynke så ikke løft opp valpen og begynn å trøste den, da kan du stimulere en uønsket adferd hunden har for å få oppmerksomhet. Snakk heller rolig og sikkert til hunden og vis med ditt eget kroppsspråk at det ikke er farlig.
Når valpen har fått vaksinen ved 12 ukers alder kan den hilse på flere hunder.
Fuglehunder «snakker» samme språk, mens andre raser kan ha et annet språk. En boxer inviterer gjerne til lek med å komme veldig brått på med stive framben og høy haleføring, og dette kan virke veldig truende på hunder som ikke forstår språket, så du kan med fordel møte andre raser slik at valpen lærer flere språk, som resulterer i en tryggere hund senere.

Pass på at valpen lærer seg at den ikke får hilse på alle hunder dere møter. Den har veldig godt av å passere hunder uten å hilse, og besøke andre hunder uten å få leke med de.
Tenk på hvilke hunder du vil at valpen skal få møte den første tiden. Hunder du er trygg på, og at du kjenner eieren slik at valpens møte med andre hunder blir en god opplevelse. Om valpen blir behandlet urettferdig av andre hunder i denne perioden vil det kanskje få konsekvenser for videre sosial utvikling.
Bruk for all del ikke offentlig hundegård når valpen skal møte andre hunder. Du vet ikke hvordan ukjente hunder og eiere vil opptre i møte med valpen din og det kan få uheldige følger.
Et valpekurs er en glimrende arena for å møte andre hunder og eiere. Dere møtes i kontrollerte former, og valpen lærer å trene rundt andre hunder. Valpen lærer ikke så veldig mye på selve kurskvelden, men det gjør du, og det du lærer fortsetter du med hjemme, slik at valpen kan det til neste kurskveld.

Når skal vi begynne å trene?

Vi starter så tidlig som mulig. Vi skal jo egentlig ikke lære hunden noe nytt, den kan jo både sitte, ligge og komme fra før, men vi skal lære den å gjøre det på kommando.
En lydig hund vil ha større frihet og tillit senere i livet enn en uoppdragen hund.
Når vi skal lære en hund regler, øvelser og generell hverdagslydighet er det avgjørende at vi er konsekvente. Det er urettferdig for valpen at den får lov til noe en dag, men ikke dagen etter.
Evnen til å lære varierer fra individ til individ, også innenfor samme rase og kull. Det er viktig å ikke sammenligne valpen med kullsøsken, nabohunden, hunder på sosiale medier o.s.v.
Husk at vi har fuglehund, ikke Border Collie.
Det er mye faktorer som kan påvirke innlæringen, som medfødt motivasjon, evnen til å la seg motivere, hukommelse, hormoner, evnen til å «koble av», helsetilstand med mer.
Din egen formidlingsevne spiller en stor rolle i innlæringen også. Vi skal fremelske ønsket adferd, og stoppe uønsket adferd, altså rose det hunden gjør riktig, og korrigere adferd vi ikke ønsker den skal ha. Etter hvert skal den ønskede adferden skje naturlig uten belønning.
Under innlæring og trening skal vi være en rettferdig leder. Om vi ikke er i humør til å trene, eller har dårlig tid så utsetter vi treningen til senere. Vi må også huske på at det er like viktig å lære hunden å kjede seg som det er å aktivisere den. Hunder som klarer å koble av får det enklere under trening senere.
Under innlæring og trening må vi sørge for at vi har gode læringsforhold.

Eksempler:
-Alder på hunden. Valper er i stadig utvikling, også psykisk. De har også trassaldere, og det er ikke så gunstig å lære hunden en krevende øvelse når de er i disse fasene.
-Hva vi forventer av resultat. Vi lærer å sykle på tre hjul før vi begynner med to hjul.
-Hvilken relasjon vi har til hunden. Hvis vi ikke har en god relasjon er det dumt å trene mye innkalling, mens med en god relasjon så har hunden et genuint ønske om å oppsøke oss.
-Hvor sulten den er. Den jobber bedre for godbiten om den er sulten, enn når den nettopp har fått mat.

Tilrettelegg miljøet. Pass på at det er minst mulig forstyrrelser rundt valpen når den skal lære noe nytt. Start på stua, i gangen eller på kjøkkenet, og øk provokasjonen gradvis. Når valpen klarer øvelsen gjentatte ganger, så øk provokasjon med å få noen til å gå litt rundt i stua f.eks. Etter hvert som valpen mestrer øvelsen inne med provokasjon kan dere gå ute i hagen. Når valpen mestrer øvelsen der kan dere gjøre det i gata i nabolaget, ved den lokale fotballbanen og så videre.

Pass på å ikke gå for fort frem. Den største feilen vi gjør under innlæring er nettopp det. Vi har det for travelt og hopper over steg i læringskurven. Øvelser må utvikles, og valpen må utfordres på forskjellige arenaer, men sørg for at den mestrer nivået dere er på før dere går videre.

Ikke se hvordan det går, garanter utfallet. Ha god kvalitet på treningen. 10-15 minutter er mer enn nok for hver økt i starten. Pass på at du har oppmerksomheten til valpen og at den ikke blir lei. Du må by på deg selv og sørge for at du er det mest interessante under treningen. Hent frem ‘lillefingeren’ og den lyse stemmen og vær litt klovn. Det er bedre med 3 gode repetisjoner enn 10 dårlige.

Del opp øvelsen om nødvendig. ‘sitt’ trenger ikke å deles opp, den er relativt enkel, men avstandssitt og apport kan det være en fordel å dele opp. Husk at hunden skaper du hjemme, ikke på kurs.

Timing er nøkkelen for god innlæring!
Hunden må forstå hva vi prøver å formidle. Er du 4 sekunder for sen, så er du for sen, derfor er det viktig at vi som trenere er påskrudd når vi skal jobbe med hunden.
Kommer vi hjem etter en tøff dag på jobb, er sliten og har mest lyst til å legge oss på sofaen så er det et dårlig tidspunkt å trene hund på.
Belønning skal komme idet hunden gjør det vi ønsker. Da forstår hunden hva vi belønner og lærer raskere. Altså i samme sekund som hunden setter seg når vi trener på ‘sitt’ så får den belønningen.
Noen eksempler på dårlig timing er når vi skal lære hunden ‘sitt’, og når den setter seg så roser vi og skal gi den godbit, men før vi kommer med godbiten så reiser hunden seg, og vi gir den godbiten. Da belønner vi ikke sitt, vi belønner at den løser seg ut fra kommandoen den fikk.
Hvis vi trener avstandssitt, og vi går mot hunden som sitter og roser den, så reiser hunden seg opp rett før vi kommer frem og kommer til oss og får godbiten så belønner vi ikke avstandssitten, vi belønner igjen at hunden løser seg ut fra kommandoen.
Vi må tenke på kvalitet på belønningen når vi trener.

Hvis hunden skal lære seg en enkel øvelse med lite provokasjon så kan vi fint bruke pellets fra fôret.
Skal vi gjøre noe mer krevende hvor vi konkurrerer med forstyrrelser for å få oppmerksomheten til hunden så bruker vi noe hunden virkelig vil ha.
Noen hunder setter større pris på leker, eller ros enn godbiter. Av og til kan godbiter tilføre stress også. Dette lærer dere etter hvert som dere blir kjent med valpen om dere er bevisste på det.
Hvis vi starter nyinnlæring med det aller beste hunden vet, så har vi ikke noe mer å gå på om vi ikke får oppmerksomheten til hunden etter hvert.

Jeg bruker å si det så enkelt som; Kvalitet etter vanskelighetsgrad.

Akkurat samme prinsipp er det med korreksjon og. Vi henter ikke virkemidler fra øverste hylle for bagateller, da har vi et problem når hunden gjør noe den VIRKELIG ikke skal, som for eksempel ri på mennesker eller inventar, bite oss voksne eller ødelegge inventar.
Valper er veldig lekne, og dette kan vi benytte oss av når vi vil trene.

Apport kan vi starte med tidlig. Valper er glad i å bære leker, så om vi roser dette masse og leker litt med valpen mens den bærer, øker vi lysten til å bære. Om den kommer ut av soverommet med en sokk i munnen så kan vi få oppmerksomheten til valpen og bytte sokken med en godbit eller en annen leke, og uten at valpen er klar over det så har vi fremelsket 2 delmoment i apport.

Innkalling kan vi leke mye med. Små valper har generelt sett ikke så stor utferdselstrang, og har lyst til å holde seg rundt oss. Om vi gjør oss litt klovn når valpen er noen meter unna oss inviterer vi den til lek og den får lyst til å oppsøke oss.
Vær tålmodig, ha en langtidsplan for treningen din og husk at alle individer er forskjellige. Noen bruker lengre tid enn andre, men en ting er sikkert; vi får den hunden vi fortjener.
Hvis treningsopplegget eller metoden du bruker ikke har ønsket effekt, gå tilbake til «tegnebordet» og prøv noe nytt som din hund kanskje reagerer bedre på.

Bruk miljøet du har rundt deg, om det er distriktskontakten, den lokale fuglehundklubben eller venner og bekjente.

Masse lykke til!

(Artikkelen er skrevet av Rune Eli, instruktør)